ICI EST LE PARADIS
Vi tar det på fransk, og hentet fra gjesteboka til Mette og Jostein Soland og slik grunnleggeren av Europeiske Kulturbyer, Jack Lang, beskriver det: her er Paradis!
Det er kanskje å ta i, men er det gjestenes tilbakemelding tar vi det gjerne med oss. All positiv omtale er gull verdt. Sånn sett er Gjesteboka til Handelsstedet Ramsvig spennende lesing. Gjestene kommer fra hele verden, politikere, kokker, gründere, forfattere, musikere, ingeniører, siviløkonomer, kunstnere og lærere. Og de kommer ikke bare én gang, de kommer flere ganger til denne perlen inne i Ryfylke, ikke så langt fra metropolen Stavanger. De kommer i båt, i bil, i kajakk, på sykkel, til fots og med buss. Når de setter bena på brygga tar det ikke lang tid før de er en del av vertskapets oppmerksomhet, omsorg og interesse. Mette har alle romnøklene klare, og sammen med kokken Arni er alle måltidene nøye planlagt. Fiskeren har vært der tidlig på morgen og levert dagens fangst, hvitt og rødt kjøtt fra det beste som finnes, grønnsaker, egg og frukt fra nabogårdene og de nærmeste øyene. For de av oss som kjenner Ryfylke, kjenner vi mangfoldet; for dere som er nye, vil dere raskt forstå at vi er nok midt i kanskje et av verdens beste matfat. Ici est le Paradis.
I 1787 fikk Ramsvig status som handelssted og gjestgiveri av danskekongen Christian den VII og i lange tider var stedet et populært stoppested for handel, kost og losji for travle handelsmenn mellom Østlandet og Stavanger. Reisen gjennom Sjernarøyene var oftest lun og sterke strømmer i vannet gjorde sitt til at seilasen var både rask og effektiv. Kyrkjøy, med kirke bygd i 1647 og gårdene Eik og Lund, la grunnlaget for et solid stykke Norgeshistorie. Øyene har fostret mange dyktige historiefortellere. Romanen “Perlemorstrand” fra 1974, av avismannen og forfatteren Alfred Hauge, er en bauta i moderne norsk romankunst. Boka, som skildrer Hauges egen generasjon, liv og virke på øya, og er gitt ut av Ramsvig, rikt illustrert av kunstneren Kjell Pahr-Iversen, fra Stavanger. På Bokloftet finner vi en stor samling av norsk og internasjonal litteratur, og vi er helt sikre på at Jostein har lest alle bøkene, hver eneste en av dem. Det Ramsvig vi finner i dag og som på kort tid har blitt en yndet møteplass for det lokale, nasjonale og internasjonale næringsliv, er fullt og helt Mette og Josteins prosjekt. Mangfold og raushet, er den røde tråden vertskapet legger til grunn i hele konseptet Ramsvig.
Blått, grønt, oker og hvitt. Mest blått. Mette er glad i blått. Hun står på brygga i en ferskenfarget jakke, som en kontrast til – og for å fremheve det blå. Naustet er hvitt, bakeriet er okersomKjøpmannsboligen er med sine hvite vinduslister. Slik er det også med alle blomstene, i de samme fargene, hver og en av dem plantet av Mettes hånd, og som nå er satt i høye slanke vaser til gjester som skal spise på Sjøhuseteller oppe i Bageriet. En mannfolkgjeng har kommet sjøveien for å nyte stillheten, Arnis kokkerier og Sjøhuset med Butikken er en morsom ramme rundt et trivelig selskap. Sjøhusdørene står på vidt gap ut mot Fårasundet og kveldssola. Joda, gutta er like begeistret som vi er det. Det er vakkert. I Bageriet skal lederteamet i et av de større oljeselskapene i Stavanger spise den samme treretteren som gutta på Sjøhuset – fersk sjøkreps med kamskjell, kveite med ristet sitron, smørbakte nypoteter med persillesmør. Desserten er Créme Brûlée! Og slik fortsetter det utover dagen. Hvorfor ikke en kald tomatsuppe fra ferske tomater fra naboøya, med litt paprika, olivenolje, litt sukker og honning for å få opp smaken, bitte litt Tabasco, og en skvett Valpolicella – som et mellommåltid. Midt i møtet blir det vafler i bakgården – og de er det Mette som steker.
Idéen med Ramsvig var å finne et sted og en plass der vi kunne diskutere felles fremtid, privat, som kolleger og som selskap. Få mennesker til å senke skuldrene, føle seg frie, forståelse av fellesskapet, historie og identitet. Ispedd et miljø som har en historie, og i dette miljøet så langt tilbake i tid at vi knapt trodde det bodde mennesker her. Nabogården like over sundet, med bygninger fra barokken til funksjonalismen, og Ramsvigs gamle Bageri, Kjøpmannsboligen i jugendstil, et moderne kaianlegg, kunsten, hagen, råvarene, menneskene og den gamle kirken. 15 års innsats med gammelt og med nytt. 19 dobbeltrom har det blitt, herlige møterom, rom for tenking, refleksjoner og deling. Og deling er liksom budskapet fra vertskapet. Deling av kulturelt mangfold, ulikheter og likheter, kjentmann og gjest, kokk og nyter, fisker og nabo. Vertskapsrollen, om å være til stede og deling av roller, høyt og lavt, tidlig og sent. Ikke rart Mettes verste øyeblikk er i møte med gjester som ikke setter pris på det. De er det heldigvis svært få av. Knapt noen.
Ramsvig er smakfullt, vakkert og en perle i det vakre Ryfylke.
Vennlig hilsen alle oss i Håndplukket SA.